Dyrkingsmetoder

Frøene trenger kuldebehandling, minst 3 måneder. Så enten direkte i felt, eller i kasser. Gjerne temmelig tett, og prikle ut på våren. Kvann vokser naturlig i fuktige drag, i full sol eller halvskygge, og helst i næringsrik jord rik på organisk materiale. Har du tung leirjord, er det best å bruke en del kompost på toppen, evt blandet noe inn hvis den er godt modnet, men det er egentlig ikke nødvendig: meitemarken tar seg av det. I kasser er det bare å så ganske tett i en god frøfri såjord, vi anbefaler å dekke frøene ca 1 cm. NB! Det kan ta tid før det kommer noe, og det kan komme mer neste år, så ikke kast kasse/ potte.

Spiretest

Her er nøyaktig like mange frø sådd i hvert kammer, helt på overflaten lengst til høyre og så gradvis ned mot ca 1cm dypt lengst til venstre. Dette må gjøres mer systematisk for å trekke endelig konklusjon, men det kan synes som en sådybde på 1 cm er å anbefale.

Stell av felt

Plantene blir store om de får plass, 1m brede og nær 2m høye når de blomstrer. Minimum 50cm innbyrdes avstand anbefales. NB! Planten blomstrer mellom 2 og 7 år gamle, og da dør de. Om du vil forlenge en plantes liv, f.eks for å styre at mange blomstrer samtidig, noe som er viktig for frøkvaliteten, kutter du blomsterstilkene så fort du ser de er under utvikling. Det er ikke så lette å bedømme grad av fyllt stengel uten å kutte, for de blir fort stive. Men det blir tydelig på høsten når plantene blir slappe. Likevel anbefales å gjøre testen tidligere, for å få et tydelig snitt å vurdere. Planter du kasserer er selvsagt råvarer for mangt et tradisjonsprodukt, eller bare rå i salat. Om noen i lauget vil samle info om bruk, er det bare å sette i gang. (Medisinsk bruk, sprit, grønnsak, krydder, kakepynt...)

Frøtelling

Vi foretok litt for moro skyld en frøtelling. Målebegeret viser at 500 frø av fjellkvann fyller ca 35ml. Det blir ca 14000 frø pr. liter. Dette er store frø. Frøene kan være av varierende størrelse fra felt til felt, og ikke minst fra frøstand til frøstand innen samme plante. De sentrale frøstandene har størst frø, slik det oftest er med planter innen skjermplantefamilien.