Planteleksikonet er grunndatabasen i systemet der arter og varianter av arter ligger organisert ut fra det vitenskapelige systematiske hierarkiet. Du kan navigere fra listene til neste nivå, og overskriften og den navigerbare “brødsmulestien” vil vise deg hvilket nivå du er på:
På alle nivåer i visningen kan du velge mellom listevisning, billedvisning (“grid”), og en informasjonsside med en introduksjonstekst øverst sammen med et hovedbilde (som representerer enheten i alle deler av løsningen) og med strukturert data og evt. supplerende bilder lenger ned. Du er nå på infofeltet ( i ):
I den systematiske delen brukes infofeltet for å vise de dataene som etter hvert vil bli samlet for å beskrive den enkelte enhet på hvert nivå. Ved lansering av systemet er det så så ingen beskrivelser for sorter. Det å samle og strukturere slik informasjon er den virkelig store utfordringen for dette systemet, og som alle foreninger og andre med behov for slike data bør komme sammen og samarbeide om å utvikle. (Bi-O har satt i gang et arbeide for å etablerer en egen enhet for å ta på seg denne oppgaven, for tiden kalt OpenAgroData, og arbeider nå for å få dette i gang slik at dette kan kobles direkte med planteleksikonet her.)
NB! Planteleksikonet inneholder kun leksikalsk informasjon, derav navnet, det er altså kun et oppslagsverk i utgangspunktet, men dataene her brukes også som utgangspunkt for registreringen av alt konkret materiale, som dataene i Mine planter og Katalog representerer. Så det er en kobling sånn sett, men dette er altså helt ulike datasett. Med andre ord: Planteleksikonet vil ha leksikalske oppføringer av arter og varianter som det ikke finnes registrerte materiale for enda, men ikke omvendt.
Grunnleggende om taksonomi og kultonomi
I dag finnes det flere systemer for kartlegging av plantene i biosfæren slik de finnes i sin ville form i naturen, men det er to hovedgrupper: taksonomien som arbeider med å selve slektskapsforholdene og rett plassering, og nomenklaturen som setter regler for navning.
I denne databasen bruker vi det klassiske systemet med planteriket (Plantae) delt inn i 7-8 hovednivåer og med art (Species) som i prinsippet minste enhet, men som også underdeles i underart og varietet. For å gjøre det så enkelt som mulig, bruker vi tre hovedtabeller: familier, slekter og arter. Nivåene over familie er ikke viktige for vårt formål, så de listes bare kort på hver familie, mens de systematiske nivåene lavere enn species som vi benytter, subspecies (subsp.) og varietas (var.), for enkelhets inkluderes i artstabellen. Disse siste nivåene kalles infraspesifikke nivåer, av lat. infra = under. I botanikken er dessuten forfatternavnet viktig, dvs. den som har beskrevet arten og med henvisning til en konkret “type”, som her betyr et konkret eksemplar i en konkret samling, som regel et herbarium. Det er nemlig slik at det ofte er mange som har gjort krav på korrekt beskrivelse og da bruk av et nomenklatur-uttrykk, og så er det opp til det vitenskapelige samfunnet å bli enige om hvilken som mest sannsynlig er korrekt ut fra de metoder man har. Den eneste måten å skille på disse da er å ha med forfatternavnet, og derfor har vi som en regel alltid å ha dette med, så sant det finnes i de store databasene (GBIF, IPNI, ITIS, WFO mf.)
Når det gjelder planter som er utviklet av mennesker, er systemene mindre samordnet, men det finnes standarder med vid utbredelse. Det sentrale begrepet her er kultivar, men sort brukes ofte synonymt i norden, og så har vi en rekke kategorier fra landsort, hybridsort, eksperiment- eller avlslinje, og halvville former. Alt dette kalle ofte kultonomi.
For å beskrive en konkret plante som på ett eller annet nivå er påvirket av kultivering, vil man alltid sette sammen et taksonomisk uttrykk og et kultonomisk. Det taksonomiske kan være bestemt på alt fra slektsnivå og nedover, alt etter hva som gir best mening i det enkelte tilfellet. De kultiverte rosene er f.eks. så langt fra naturformen at det gir liten mening å gå lenger taksonomisk enn til slekt, derav: Rosa ‘Kultivarnavn’. Men de fleste planter har et artsnavn gjerne med en forfatter, og så et kultivarnavn. Vi arbeider med én samletabell der alle aktuelle kombinasjoner av taksonomiske uttrykk og kultivarnavn, landsortsnavn, osv. er listet.
Merk: På engelsk brukes ofte betegnelsen “variety” om kultivarer (sorter). Dette er da et kultonomisk uttrykk, og ikke det samme som det plantesystematiske uttrykket “varietet” som altså forkortes “var.” Så en plante kan godt være botanisk beskrevet som en var. og så ha et “variety name”.
/////
(The english version is not updated yet)
In this plant overview we use a simple structure consisting of three tables for plant systematics: families, genera and species (incl. all sub-levels), as well as a summary table where all relevant combinations of scientific name and cultivar name, landrace name, etc. are listed.
You can navigate from the lists to the next level, and the heading and the navigable breadcrumb trail will show you which level you are on:
… / Solanaceae / Solanum / Solanum tuberosum
Potet ‘Abundance’
The introductory text that presents each individual family, genus, species or cultivar etc. is supplemented by structured info by opening the info field.