Historisk tilbakeblikk
Fredrik Christian Schübeler (1815-1892) var botaniker og professor ved Universitetet i Kristiania. Fra 1863 til sin død var han direktør ved Botanisk hage på Tøyen, og det var i denne perioden han organiserte et nettverk av forsøkshager over hele Norge for å prøve ut nye nytteplanter. I motsetning til de fleste professorer, mente Schübeler at forsøksdyrkning av økonomiske planter var den viktigste rolle til den botaniske hagen,
Schübeler var folkeopplyser og utga en rekke populære skrifter om hagedyrkning, slik som Havebog for almuen (1856) og Kjøkkenhaven (1865), som kom ut i mange opplag og ble oversatt til flere europeiske språk. Schübeler ville skaffe seg oversikt over Norges ville og dyrkede nytteplanter, både kulturhistorien, bruksområdene, utbredelsen og klimakravene. Med base i hagen på Tøyen satte han i gang en storstilet forsøksvirksomhet over hele landet. Han vervet et omfattende nett av såkalte forsøksverter i alle landsdeler, især blant prester og prestefruer. Uten annen utgift for staten enn porto, etablerte han på denne måten et stort antall forsøksstasjoner over hele landet, nærmere 80 i alt, dit han hvert år sendte frø og planter for utprøving under ulike klimaforhold. Schübelers forsøksverter må ha vært store idealister. De nedla mye gratisarbeid og som eneste lønn for strevet mottok de hvert år flere nye frø og planter for utprøving. Sammen med frøene og plantene fulgte nøyaktige instrukser om dyrkingen og krav om rapport med resultater av årets forsøk. Gjennom denne landsomfattende virksomheten ønsket Schübeler blant annet å teste hardførhet og fastslå klimatiske grenser for plantelivet i Norge og resultatet ble Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie (1888). Her dokumenteres plantenes herdighet og for mange arter også verdens nordligste voksesteder.
Re-etablering av Schübelers Nettverk
KVANN er inspirert av Schübeler og har nå satt i gang etablering av «Schübelers nettverk», forsøks- og besøks-hager over hele Norge for utprøving, demonstrasjon, inspirasjon og bevaring av nytteplanter og dyrkingsmetoder av alle slags, frukttrær, bærbusker, nøttetrær, flerårige grønnsaker, krydderplanter, stauder mfl. Visjonen for å gjenopprette Schübelers Nettverket tok utgangspunkt i et ønske om å opprette det vi kalte først nytteplante-reservater i ånden av Lawrence D. Hills som foreslo et nettverk av “Vegetable Sanctuaries” i Europa for å ta vare på alle de gode lokale sorter som holdt på å forsvinne pga EU reglene og kommersialisering av frøene av de store selskapene. I en artikkel som Brynhild Mørkved ved Tromsø Museum skrev i Våre Nyttevekster i 1997 om spinatplanter i Nord Norge ble Stephen Barstow først obs på Frederik Schübeler som hadde testet ut denne flerårige spinatveksten stjernemelde (Hablitzia tamnoides) over hele Norge for 140 år siden. dette var på den tiden ellers en helt ukjent spiselige plante i resten av verden. Det viste seg etterhvert at Schübeler hadde skrevet om flere spennende matplanter slik som oca (Oxalis tuberosa) og ulluco (Ullucus tuberosus), begge fra Andes-fjellene samt ukjent bruk av andre, feks. karve (Carum carvi) som rotgrønnsak.
I 2017-2018 kom KVANN i kontakt med miljøet rundt Økolandsbyen i Hurdal og spesielt en gruppe som hadde ønsker for Hurdal prestegårdshage. Høsten 2017 ble det utarbeidet en visjon for hagen som ble oversendt Opplysningsvesenets Fond (OVF) med følgende målsetting:
“Gjenoppbygge prestegårdshagen som en mest mulig spiselig besøkshage. Inspirere til dyrking av et større mangfold av matplanter i Norge deriblant “new wave” permagrønnsaker og edimentals (spiselige prydplanter), ta vare på gamle norske matplanter og legge grunnlag for flere matskoger i Hurdal og Norge for øvrig. Samtidig vil dette være en fugl, bi- og sommerfuglvennlig hage.”
Jan Høvo ble også engasjert av OVF til å lage en fagrapport om den gamle hagen som ble utgitt våren 2018 (Prestegårdshagen i Hurdal).
Under et permakultur design kurs (PDC) som ble arrangert i prestegården sommeren 2018 (Stephen Barstow var et av kurslederne) ble det jobbet konkret med et design for den overgrodde prestegårdshagen og det ble også praktiske øvelser i hagen. Et av deltagerne, Ragnhild Gjems, var KVANN medlem og jobbet med en Verdenshage i Bispehagen i Hamar. Hun ville gjerne jobbe med et nettverk av prestegårdshager og kontaktet også plantearven prisvinner Halldis Myhre Tvete som hadde jobbet med prestegårdshagen i Ringebu i mange år. Samtidig holdt Stephen Barstow kurs både i Porsgrunn og Ringebu Prestegårdene (tidligere også Steigen i 2015) og det var naturlig å koble sammen Ragnhilds ide, som ble entusiastisk tatt imot av KVANNs styre under et styremøte i Hurdal, med Schübeler som inspirasjon. Høsten 2018 ble Stephens Hurdal rapport oppdatert og her kan man lese:
“Prestegårdshagene og plantemangfold i Norge.
Prestene har historisk sett spilt en viktig rolle i uttesting og introduksjon av nye vekster i Norge og det er dette vi ønsker å videreføre i Prestegårdshagen i Hurdal! Men, dette er bare starten og vi (i
KVANN) ønsker å lage et nettverk av inspirasjonshager i tilknytning gamle prestegårder og andre velegnede steder i Norge. Men, dette er ikke noe nytt! Vi bygger på arbeidet til den velkjente professor i botanikk Fredrik Christian Schübeler ved den botaniske hagen i Christiania.”
Schübelers Nettverk ble født!
Ringebu Prestegård er en veletablert Prestegård i Schübeler´s ånd og er den første formelle prestegård i Nettverket (arbeidet i Hurdal er forsinket pga avklaringer rundt mulig salg av prestegården) og Steigen Prestegård i Nordland er den andre. Steigen var ett av de viktigste av de 19 prestegårdene i Nord Norge og Schübeler samarbeidet med Presten Carl Richard Wisløff og hans kone Amalie på 1870-80 tallet.
KVANN planlegger å utvide til flere prestegårder i 2021. Vi jobber med å få med Hetland Prestegård (Stavanger), Balsfjord Prestegård (Troms), Porsgrunn Prestegård, Hadsel i Vesterålen og Værnes Prestegård i Trøndelag.