Norske landsorter av korn av Dan Halvard Løvlid   Bygg og havre har vært de dominerende kornsortene i Norge i århundrer. I førindustriell tid var alle  kornsortene landsorter, det vil si uforedlede sorter med stor genetisk variasjon. Nesten hver gård hadde sin sort som gjennom århundrer hadde tilpasset seg klimaet og naturforholdene på stedet de vokste. Forsøk på 1700- tallet med å bruke såkorn fra Danmark og mer sydlige land viste seg i de fleste tilfeller å slå feil; de var ikke tilpasset den korte norske vekstsesongen her i landet. På begynnelsen av 1900- tallet begynte foredlingen av kornsorter i Norge, og mange landsorter ble samlet inn og foredlet for å forbedre deres egenskaper. Avlingsmengde, strålengde og stråstivhet var noen av de egenskapene en ville forbedre. Med kornforedlingen forsvant de fleste av de gamle landsortene, men heldigvis har vi noen bevart. Hvis noen vet noe om historien til disse sortene, hvordan de ble bevart og om det er noen som dyrker dem i  dag er jeg veldig interessert i å få informasjon om dette. I Nordgens katalog er disse sortene registrert: BYGG: Toradsbygg: Dønnes Oslo KVL 338 Refsum   Seksradsbygg: Amble Bjørneby Kr Finset Oslo KVL 25 Oslo KVL 173 Sigurkorn Skjåk Trysil ØI 33 ØI 34   Usikkert: Sumson Torusuando Oppdalsbygg   Sorten "Sølen" står på lista over landsorter, men i følge NIBIO- rapporten "Forskingshistoria for Løken forskingsstasjon 1918‐2018" s. 15 en dette en renlinje av Nymobygg, en tidlig stamme av Trysilbygg, altså ikke en landsort (https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2499835/NIBIO_RAPPORT_2018_4_69.pdf?sequence=6&isAllowed=y)   Her på gården dyrker vi Trysilbygg. Denne er trolig ikke opprinnelig fra Trysil, men skal være "almindelig Hedemarksbygg" (se Aarsberetning angaaende de offentlige foranstaltninger til landbrugets fremme i aaret 1914, s 533). Den samme årsberetningen forteller at det trolig er Bjørnebybygg som har blitt dyrket i Trysil fra gammelt av og som av lokalbefolkningen gikk under navnet Tilikonn. På s. 539 kan vi lese at det var bonden Ola Nordgaar i Skjærberget i Søndre Trysil som startet å dyrke Trysilbygg. En gang i 1870- årene var han på Sandefjord bad. Han fikk der tak i en byggsort, usikkert om det var av en badegjest eller fra distriktene rundt Sandefjord. Bastian Larsen mente at det var denne sorten som etter hvert endte opp på gården Bjørneby og fikk navnet Bjørnebybygg. Dette blir i samme årsberetning avvist (s. 533).   Om Skjåkbygg har jeg blitt fortalt av museumsbonde Kjell Krogstad på De Heibergske Samlinger at sorten ble dyrket på Bråtå i Skjåk til omkring 1990. Den dyrkes nå der på museet og muligens på Maihaugen på Lillehammer. Bråtågrenda ligger 600- 700 m over havet. Etter å ha googlet Oppdalsbygg fant jeg ut at den blir dyrket av Jon Fredrik Skauge på Fannremsgården i Orkanger (https://www.avisa-st.no/nyheter/2015/10/14/Lindyrking-og-urkorn-11683132.ece).   Dønnesbygg kommer fra øya Dønna i Nordland. Den har blitt prøvd ut i Nord- Norge de seneste årene: https://www.nibio.no/nyheter/slik-dyrker-du-bygg-i-nord   Om de andre kornsortene vet jeg lite. Navnene indikerer ofte hvor de er fra. Refsumbygg kommer fra Refsum på Romerike og Amble kommer fra Sogn. Oslosortene har alle blitt bevart av Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Det kan tenkes at dette er sorter fra forskjellige deler av landet, som kanskje så har blitt overført fra en institusjon i Oslo og derav fått navnet. Evt er de faktisk alle fra Oslo.  Sorten Kr Finseth er muligens også navnet på personen som tok vare på sorten? Jeg ser at det også finnes en hvetesort med navnet Kr Finset Eikesdal. Så muligens stammer begge sortene fra Eikesdal i Møre og Romsdal?   Om en vil ha veldig herdige sorter er nok Bjørneby, Skjåk eller Dønnes de beste valgene. Trysilbygg, som vi dyrker her på gården, er en sein sort (i hvert fall her hos oss). Vi sår den normalt i andre halvdel av mai, og høster den i andre halvdel av september. Da setter vi den som nek på staur eller hesjer den og tørker den i ca to uker. Hvis vi skulle tresket den på moderne vis måtte vi ventet til slutten av september, begynnelsen av oktober, og da er det fare for frost her. Gamle kornsorter har lang halm og har en tendens til å legde seg, dvs. at de faller overende mot slutten av vekstsesongen. Hvis du kun har planer om å dyrke litt kan det være lurt å støtte kornplantene med ståltråd for å hindre dette. Landsortene av bygg blir i veldig liten grad dyrket, så det er flott hvis noen ønsker å ta vare på disse. Noen av dem må bestilles fra Nordgen, noen tilbys av Bruksgenbanken for korn (da kan man få 1kg såkorn), https://norskbruksgenbank.no/korn/ I følge Nordgens katalog finnes det fire norske landsorter av HAVRE; to som går under det anonyme navnet "local"  bevart i Russland, en som kalles "Harry Stroms Black Oats" (som skal ha blitt tatt med fra Dakota til Minnesota på 1960- tallet av nordmannen Harry Strøm) og en som kalles "Black Norway" som har blitt bevart i Canada. Av HVETE har vi disse landsortene: Vårhvete: Børsum (tidl. Østfold), Kr Finset (Eikesdal i Møre og Romsdal), Landvårkveite (fant ikke opprinnelsen her), Østby (Vestfold) og Messel/Mæsel (Froland i Agder) Vinterhvete: Enger (Rødenes, tidl Østfold) Både vår- og vinterhvete: Nordmøre Av rug har vi disse landsortene (alle vinterrug): Finnrug, Svedjerug Tvengsberg (Finnskogen) og Norsk Grårug.